Holselva – spennende elv med stor ørret

Turtips Holselva

Foto: Vegard Veberg

Holselva er ved siden av Renaelva den elva på Østlandet hvor sjansen for å få riktig stor ørret på tørrflue er størst. Elva kan være utfordrende, men hvis du treffer gode forhold er ørret på tre kilo eller mer innen rekkevidde. La ikke mangel på flueerfaring stoppe deg. Holselva er også ypperlig for markfiskere, så lenge de fisker aktivt.

Finn fiskekort for Holselva – klikk her.

Livlig ørret i Holselva

Elva er ikke innsektsrik som Rena, og vakingen er som regel langt mermoderat. Men fisken kan lokkes opp til en tørrflue allikevel, så lenge presentasjonen er god, og du ikke har skremt den. Ellers fisker nymfer og streamere godt på de rette stedene og rette tidene.

Den eneste kraftige vakperioden kommer i begynnelsen av juli, når de store døgnfluene Siphlonorus aestevalis svermer. Da gjelder det å ha spent spinners bundet på krok 12-10 på fortommen.

Holselva renner ned i Strandafjorden i Ål i Hallingdalen. Den er en regulert terskelelv, hvor de store ørretene som beiter i Strandafjorden finner sine gyteområder – rett ved riksvei 7, på grensa mellom Hol og Ål.

Holselva forvaltes av Holselva Grunneigarlag og har moderne fiskeregler. Det betyr at det kun er tillatt med fluefiske og aktivt markfiske. Aktivt markfiske innebærer at det ikke skal brukes senetykkelse over 0,16, kroken skal ikke større enn str. 10 og tilslagene skal være raske. All fisk over 40 cm skal slippes ut igjen.

 

HØLER

Støbakkjin

En klassisk storfiskhøl som blei mye brukt av bygdafolk før i tida. Her blei tradisjonsrike bygdeteknikker som mark og sluk mest brukt. Nå er det kun tillatt med flue- og aktivt markfiske. Støbakkjin kan fiskes fra begge sider. Obs! Vær oppmerksom på skilta som angir hvor fiskesona til Holselva slutter. Det er ikke lov å fiske nedenfor denne!

Aktivt markfiske kan være effektivt.

Breieslåtta

Her hadde garden Breie slåttemark. Breieslåtta er et lengre parti med flere høler og strekker seg fra Øynebrua opp til Sveinhaugbrua. Stille og rolige partier er dominerende og derfor er tørrfluefiske det mest aktuelle her. I strømmende partier kan nymfe/aktivt markfiske anbefales. Breieslåtta kan fiskes fra begge sider, men de fleste steder er det mest effektivt å fiske fra riksvegsida. I Breieslåtta kan det, som i resten av elva, til tider oppleves eventyrlige døgnflueklekkinger.

 

Sveinhaug

På samme måte som Breieslåtta er Sveinhaug et lengre parti med flere høler. Et klassisk og svært populært tørrfluestrekk, som går fra Sveinhaugbrua og opp til strykene fra Drivahølen. Strekningen kan også med fordel fiskes med aktivt markfiske, men helst når det er litt mer vann enn normalt. På dette strekket er det mange som har satt personlige ørretrekorder!

Holselva kan være krevende, men også givende.

Drivahølen

Hølen har navnet sitt etter bekken som renner ut på vestsida og møter den vestre elveløpet fra Teigehølen. En glimrende tørrfluehøl som fiskes fra vestsida. Vær oppmerksom på at vannet enkelte steder er djupere enn hva det ser ut til! Det er to elveløp som kommer fra Teigehølen og begge utløpsosa kan gi deg store ørretopplevelser. Et glimrende sted for tørrfluefiskere som vil praktisere «spotting» etter «steady raisere». Det rennende vannet i det vestre løpet opp til Teigehølen anbefales til den som vil prøve aktivt markfiske på jakt etter porsjonsfisker.

 

Teigehølen

På 1950-tallet leide en franskmann hølen av Ola Slettemoen, far til nåværende eier (på vestsida) Leiv Slettemoen på garden Vestvoll. Etter det kalte flere lokale fiskere hølen for «Franskmannshølen». Det gamle navnet Teigehølen er det korrekte. Det fortelles at franskmannen tok mange store fisker i Teigehølen. Men fortsatt blir det tatt svært mange store fisker her gjennom sesongen, og mye tyder på at det aldri har vært bedre ørretfiske i hele Holselva enn nå. I Teigehølen er det opp til fiskeren å velge redskap, for det er like bra enten en velger flue eller aktivt markfiske. For fluefiskere er det nok best å trekke litt nedstrøms fra innløpet. Strekningen fra Teigehølen opp til Mobrua har ikke noe navn, men kan ofte gi et vellykket resultat om en er ute etter posjonsfisk. Det samme gjelder fra Mofossen opp mot Kaparhølen.

 

Kaparhølen

Det var i djupet av denne hølen at trollet Sangemannen gjemte alle 12 kobberkjelene sine. Så vær svært oppmerksom hvis du oppdager noe som blinker nede i vannet! På riksvegsida finner du også Kaparsteinen, en stor kampestein som bare ligger noen meter fra vegen. Det var denne steinen Sangemannen kasta mot gamlekyrkja i Hol. Han likte ikke den sakrale klokkeklangen når det blei ringt til messe. Kaparhølen er en god høl, spesielt for aktivt markfiske. Fra naturens side er den ikke ideelt skapt for sportsfiske og den tette vegetasjonen gjør det vanskelig å få fluesnøret ut i den øverste delen. Ned mot brekket blir det enklere.

 

Ankerhushølen

Den skal ha navnet sitt etter en gammel skysstasjon som lå her i gamle dager. Et glimrende sted å begynne jakten på den store ørretopplevelsen, enten en velger flue eller mark. Må prøves av alle som besøker Holselva. Det lange strekket med urolig vann opp mot Sandermohølen kan med fordel fiskes og spesielt med mark på jakt etter posjonsfisk.

 

Sandermohølen

Denne hølen var navnløs fram til 2010. Lokalhistorien forteller om en skotte som slo seg til her for lenge siden. Han het Sanderson og plassen han bodde på blei kalt for Sandermoen. Dermed ble navnevalget enkelt. Hølen er langstrakt og grunn og kan fiskes med suksess hele vegen. De mange og store steinene ute i elva gir gode standplasser for ørreten. Derfor blir det forholdsvis enkelt å «lese» hølen enten en bruker flue eller aktivt markfiske. Utfordringen blir å kjøre store ørreter som svømmer i slalåm mellom steinene!

 

Fin fangst.

 

FINN FISKEKORT FOR HOLSELVA – KLIKK HER.

SE FLERE TURTIPS

TIL INATUR.NO

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *